Friday, April 30, 2010

Melk

Idag skulle jeg gjøre noe stort, jeg skulle nemlig prøve å lage eggelikør. Noe som i seg selv så ganske enkelt ut. Satte melkeproduktene på kok mens jeg prøvde å sjonglere ut eggeplommen av eggene. Prøvde meg med flere metoder før jeg fant ut hvordan man gjorde det, men da gikk det kjempegreit.

Problemet mitt da var at jeg er totalt handicapped når det gjelder å koke noen som helst ting som har noe med melk å gjøre. Det er ikke nøye hvor godt jeg følger med, melken kommer krypende ut av kasserollen, på jakt etter nyvasket gulv/vegg/ovn/tak og straks den finner det hopper den og setter seg fast. Jeg får bare ikke til å koke melk. Er det noe feil med meg? (og viktigst av alt, kan jeg slå av noe på skatten i så fall?)

Hjelp!

Wednesday, March 03, 2010

Hund

Jeg er ikke en overstadig lettskremt person. Jeg liker å ta det me ro, og skjønner ikke folk som skal ta sånn på vei eller hisse seg opp over ingenting. Men likevel kjente jeg dødsangsten tok meg idag. Jeg hadde vært på ICA og kjøpt frukt, en stor begivenhet i seg selv, også var jeg på vei ut og rundt hjørnet. Akkurat rundt hjørnet sto to store hunder, ikke så ulik mastiff, men akkurat hva de var brydde jeg meg ikke så mye om. De står lenket til hver sin side av veien, og jeg bestemmer meg for å gå mellom dem. Jeg er jo ikke bekymret for to hunder.

Uansett, begge hundene setter mot meg med mye bjeffing, men jeg bryr meg ikke større om det. Vi har vel alle opplevd en bjeffende hund, og det er jo ikke større å være redd for. Plutselig klatrer den ene hunden ut av selen den var bundet i, og setter etter meg. Noen 20-talls kilo hund kommer trampende mot meg og jeg tenker at nå er min siste time kommet. Gjør meg klar til å sende støvelspissen i tinningen på hunden, slik at den i alle fall har hodepine mens den spiser meg levende. Det viste seg raskt, derimot, at hunden ikke var en trent kamphund, og bare sprang rett i meg. Mine dytt med skoene og utrop på linjer med "Ta no tel hellvette å stekk heim" jaget hunden bort, og jeg bestemte meg for å ta den andre veien hjem.

Moralen i denne historien er at hundeeiere bør sette selene godt på hundene sine, og aller helst bør slike store hunder bruke strammende halsband eller lenke.

Jeg har talt.

Saturday, October 03, 2009

Narviks Uteliv 2.0

Vi kan vel alle gå god for at Narvik er et kyststed. Kanskje tilogmed en av de store kystbyene i nord. Dette gjenspeiles i gigantiske skip som ligger utenfor Narvik by, samt de store industrimassene i regi av LKAB. La enhver tvil flykte om at Narvik er og blir en by i nord, en by som har tilbud i hytt og gevær med både videregående og høyere utdannelse.

Om en derimot skulle være så uheldig å gå utenfor døra en lørdagskveld for å ta seg en pils på et hyggelig utested kan en heller bli hjemme. Makan til dårlig utvalg skal en lete lenge etter. Nå kan vel dette sies om mange mindre byer, men når en knapt får sette seg innom et utested og ta seg en prat me noen uten først å enten betale i dyre dommer, eller ta til takke med tjokkfullt av berusede fjortenåringer (borte i en blanding av tenårings- og alkoholrus), blir dette for drøyt.

Studentpuben brukte å være en rolig plass for en pils og samvær på en helgekveld, men februar 2008 ble driften av denne lagt ned, hvorfor vites ikke. Økonomien ble nok framlagt som viktig grunn, men når de så vittelig kan drive studentpub på Nesna, som er et tettsted med vel 1000 fastboende, samt det samme antall lærerstudenter, blir dette grunnlaget for veikt.

Utestedene her i Narvik domineres fortsatt av unge kvinner, og deres forgudning av det mannlige individ med mest glassfiber limt på sin slappe 1986 1.3 Corolla diesel, i form av spoilere og annet krimskrams, samt selvsveiset frieksos for den grommeste lyden. Denne irrasjonelle tilbedelsen kan ikke annet en stemples som sinnsyk, da disse individer som oftest har kuttet ut alt som heter utdannelse, jobb og alle andre aktiviteter som skjer før klokken 18.00, og sannsynligvis havner som trygdehever, som sper på trygda med hjemmebrenning og salg til mindreårige.

Takk for meg.

Saturday, May 09, 2009

Fourierrekker

Da verden enda var ung, og gammel-erik enda aktiv i tingenes ve og vel, kom han fram til at han skulle spille menneskene et pek. Han dro ned til helvetessmiene sine og arbeidet i lange tider med sitt mesterverk. Svetten sto av Satan selv, rant av hans røde pels, mens han smidde sitt mest infernalske leketøy. Sitt ypperste pek for å torturere sjelen av menneskeheten. Etter seks hundre og seksti seks dager var han ferdig; Fourierrekken var skapt, og Fanden smilte glupsk mens han sendte dette monstrumet, helvetes mesterverk, til jorden for å fange sjeler.

Og derfor sitter en stakkars ingeniørstudent våken klokken fem på morgenen mens han arbeider med Fourierrekker. Det er nesten så jeg kan høre de infernalske hylene av tituseners lidelser i flammene fra dengang rekkene ble skapt. Jeg får en nesten bestialsk trang til å utføre hedenske ritualer, og Robert Halfords sataniske hyl høres med ett mer virkelig i ørene mine.

Kanskje jeg skal selge sjelen min denne gangen?

Saturday, May 02, 2009

Narvik

Narvik, denne perle blant norske kystbyer. Ja, den kan tilogmed snike seg inn på topp 500 av norske havnebyer, der de malmrøde husene står trutt mot den tilnærmede vinkelrette skråningen som på folkemunne heter fagernesfjellet. Det er nesten som man føler seg som hjemme det øyeblikket man våkner opp og puster inn den tungt forurensede luften. Man tenker at dette er jo nesten som hjemme. Bare litt verre.

Eller mye verre. Ja for selv når mai regnfullt melder sin ankomst, når hestehoven trassig står mot ishavsvinden, når alkoholikerne endelig legger jakken inne når de skal ut fra Guten for å røyke sin selvrullete rød 3, er ikke ting helt ideelle.

Telegrafen, en sjeldent åpen plass for folk med alt for stor pengbok, eller kanskje danseløver, åpner dørene sine for russen (og andre som måtte ønske inngang). Der inne er det fullt leven allerede. Garderoben, sjarmerende blokkert med gamle, ødelagte dører, blir kun slått på den praktiske siden av den manglende døren på herretoalettet. Dette slår meg straks som et blivende sted. Inne i selve salen danser russen som om det ikke skulle vært noen morgendag, jentene kledd i meget avslørende kostymer, mens guttene kjører sossestilen fullt ut. Det generelle alkoholnivået i rommet er såpass høyt at de fleste hunkjønn villig deler seg ut blant de håpefulle hankjønn. Etter en stund toppes det hele av en politipatrulje som sjekker utestedet. Folk flest drar på dette stadiet.

Narviks uteliv på sitt beste!

Saturday, March 28, 2009

Alkohol

Nå er vi tilbake der vi startet. Vi skriver om alkohol. Hvem er disse 'vi', lurer kanskje den jevne leser på? Joda, vi er fylleteam #1, teamet som gjør dumme ting i beruset tilstand.

Denne gangen tenker vi oss selvsagt en helg som mange andre. Gjerne litt utpå våren, slik at været ikke er altfor ugjestmildt, skulle vår helt få for seg at han kanskje skulle overnatte i en grøft. Man møter vel gjerne opp på fest litt utpå kvelden, helst med x antall alkoholholdige drikkevarer. Disse fortæres som om det ikke fantes en morgendag, fordi man må jo ut på byen. I denne perioden blir vår helt det man som oftest kaller sjarmerende beruset. Kanskje man bare skal holde det der? La det hele bli med en ekstra øl på byen, før man (med beina godt plantet i bakken) beveger seg hjem. Da dette kanskje virker som en dårlig idé for vår eventyrer, holder det ikke med den ene øllen som ble bestilt etter at sjåføren har fått mentale traumer av sine påsittere (vår helt deriblandt), men selvsagt må det jo bestilles flere. Etter at n+1 alkoholenheter til er bestilt og sjarmerende fortært med et rap, er kanskje synsvinkelen blitt stadig mindre, forvirrende nok, og skarpsynet er jo heller ikke slik det burde være. Da kommer det kanskje en hjelpende venn til, for dette er jo tiden for å begi seg ut på dansegulvet med en kompis av samme kjønn. Det skulle jo bare mangle.

Etter hvert finner han kanskje ut, i fint samspill med sine bekjente, at dette utestedet var for tamt, og at det sikkert er mye bedre på den andre pubben. Med denne fornuftige tanke friskt til sinns, begir våre venner seg ut på ferd for å finne den neste pubben, en reise som fører dem innom kanskje en eller to minibanker, og lar dem treffe på mange rare folk og dyr, som samtlige må klemmes og hilses på. Når det lystige lag omsider lar sine slitne bein bevandre sitt mål, den andre pubben, skal jo bartenderne hilses på, og ikke ubetydelige mengder med alkohol bestilles. Penger har man jo selvsagt fått tak i gjennom de mange minibankene, og tanker om mat og hus i resten av måneden er selvsagt ikke med i kveldens regnskap.

Da drinkene omsider er fortært, og vår helt, i godt selskap, skal begi seg på en såkalt "etterpåfest", ringes jo skyssen raskt. Deretter begir man seg ut på en reise til ukjente trakter, før man entrer festen som seg hør og bør. Kanskje er heller ikke ti minutter gått før man ligger der på toalettet med spy over hele seg, og lurer på hvordan dette skjedde. Ved hjelp av sine elegante bevandringskunnskaper begynner man da og ta seg hjemover. Dette skjer jo gjerne mens man ser minimalt, kanskje ikke mer enn en meter foran seg. Da hjemturen bruker å være kjedelig, må jo selvsagt et vist antall usømmelige meldinger sendes, gjerne til folk man helst ikke burde sende slike meldinger til, og vår helt tørner til slutt i køya, vel fornøyd med dagens dont.

Morgenen etter brukes kanskje til å gjemme seg under dyna av frykt for at hukommelsens fortelling medfører riktighet. Deretter skal et temmelig høyt antall timer brukes på hodeverk og kvalme, samt noe nedsatte motoriske ferdigheter, mens man lover seg selv å aldri gjenta dette.

Wednesday, December 31, 2008

Nyttårsforsetter

Årets nyttårsforsetter:

Never gonna give you up
Never gonna let you down
Never gonna run around and desert you
Never gonna make you cry
Never gonna say goodbye
Never gonna tell a lie and hurt you

Og det pretty much sums opp år 2008.

Godt nytt år folks.