World of Warcraft

World of Warcraft. Dette er tre små ord som med ganske stor kraft kan skape intens lengsel i fjortenåringers kropp, en trang, kanskje, til å tre inn i denne kunstige verden og fortsette hva enn de holdt på med, enten det er å få tak i den siste delen til sitt epic gear, eller finne akkurat det samme sverdet som samtlige andre som har spilt spillet fant, men som likevel kalles for unikt. Like unikt som karakterene i WoW. For la oss innse det: hver enkelt av disse WoW-karakterene ser ut som akkurat den samme klumpen med polygoner. Og hvis du er en av disse sjelene som faktisk streber for å skille deg ut ifra flokken, om du har innsett at det egentlig ikke er mye morro med å se ut helt identisk med alle andre, ja, da blir du straffet for dette. Joda, her kommer jeg, med min human mage med forskjellige evner og talenter som jeg syns virket tøffe, og som ikke så alt for mange har, og gjett hva jeg treffer på? Vel, for det første så taper jeg mot _ALT_ som kryper og går, selv ikke den svakeste murloc går uten å svekke meg betydelig.

Hva ender jeg opp med pga. dette? Vel, jeg har to valg. Enten kan jeg gjøre slik spillet foreslår, nemlig å velge disse spesielle evnene og talentene slik at jeg blir sterkere, noe i form av darwins lov, bare i forvridd og korrupt form, slik at dybden blir tapt for at spesialiseringen skal få springe fram. Eller så kan jeg gjøre det jeg gjorde. Jeg gadd ikke. Dybden jeg lette etter fant jeg ikke i WoW. Den kan jeg finne andre steder. Som for eksempel i pen and paper Dungeons and Dragons, hvor du nesten aldri treffer på samme ting to ganger, hvor du kan gjøre din karakter så unik du bare vil.

For å skrive alt dette kort ned i internets language, IMO D&D > WoW

Andre ting.

Et par av mine bekjente har bestemt seg for å gjøre noe så vulgært som å bli kjærester. Fint for dem, men med tanke på at jeg har tenkt på dem som sammen i snart et halvår nå så er det ikke akkurat et sjokk.

DFTBA
EOL