Hund

Jeg er ikke en overstadig lettskremt person. Jeg liker å ta det me ro, og skjønner ikke folk som skal ta sånn på vei eller hisse seg opp over ingenting. Men likevel kjente jeg dødsangsten tok meg idag. Jeg hadde vært på ICA og kjøpt frukt, en stor begivenhet i seg selv, også var jeg på vei ut og rundt hjørnet. Akkurat rundt hjørnet sto to store hunder, ikke så ulik mastiff, men akkurat hva de var brydde jeg meg ikke så mye om. De står lenket til hver sin side av veien, og jeg bestemmer meg for å gå mellom dem. Jeg er jo ikke bekymret for to hunder.

Uansett, begge hundene setter mot meg med mye bjeffing, men jeg bryr meg ikke større om det. Vi har vel alle opplevd en bjeffende hund, og det er jo ikke større å være redd for. Plutselig klatrer den ene hunden ut av selen den var bundet i, og setter etter meg. Noen 20-talls kilo hund kommer trampende mot meg og jeg tenker at nå er min siste time kommet. Gjør meg klar til å sende støvelspissen i tinningen på hunden, slik at den i alle fall har hodepine mens den spiser meg levende. Det viste seg raskt, derimot, at hunden ikke var en trent kamphund, og bare sprang rett i meg. Mine dytt med skoene og utrop på linjer med "Ta no tel hellvette å stekk heim" jaget hunden bort, og jeg bestemte meg for å ta den andre veien hjem.

Moralen i denne historien er at hundeeiere bør sette selene godt på hundene sine, og aller helst bør slike store hunder bruke strammende halsband eller lenke.

Jeg har talt.