Sjel

Sjelen, dette ganske vidt brukte begrep, er noe som har blitt fundert på fram og tilbake på opptil flere ganger. Riktig hva det er, krangler mange om, deriblandt religiøse fanatikere som åpenbart mener at deres teori er den eneste rette vei, og som med kraft (noen tilogmed med våpen i hand) prøver å overbevise andre om det samme. Nå trenger vel forhåpentligvis ikke jeg å nevne dette, siden jeg regner med at mitt leserpublikum er såpass oppvakte, men overbevisning ved hjelp av makt fungerer heller dårlig. Det er som å gi våpen til fundamentalister. Eller gi 16-åringer billappen. Oisann, merker jeg en anelse USA-kritikk?
Uansett, temaet var sjelen, og selv om diverse kirkelige (og ukirkelige) menigheter mener at sjelens renhet er nøkkelen til et lykkelig etterliv i himmelen, så er jeg heller skeptisk til det. Det som interesserer meg mer er det som handler om å selge sjelen sin. Tenke seg til at noen er så pill gjennområttnet at de vil selge sin evige sjel for en kasse pils? Jeg vil selge sjelen min.

Ikke for en kasse pils, naturligvis, men hvis et godt tilbud hadde kommet så skulle jeg nok ikke takket nei. Jeg mener, sjelen min er bare her, jeg bruker den ikke til noe, og med tanke på hva våre meget hyggelige spirituelle veiledere (Les: prester) sier, kommer vi alle til helvete uansett, siden vi synder hele tiden. Og ikke ber om tilgivelse. Jeg lurer på om man kan be om tilgivelse for å ha solgt sjelen sin?

Så, ja, nå venter jeg på et tilbud som er godt nok for å selge min evige sjel for. Special price just for you, my friend.