Alkohol
Nå er vi tilbake der vi startet. Vi skriver om alkohol. Hvem er disse 'vi', lurer kanskje den jevne leser på? Joda, vi er fylleteam #1, teamet som gjør dumme ting i beruset tilstand.
Denne gangen tenker vi oss selvsagt en helg som mange andre. Gjerne litt utpå våren, slik at været ikke er altfor ugjestmildt, skulle vår helt få for seg at han kanskje skulle overnatte i en grøft. Man møter vel gjerne opp på fest litt utpå kvelden, helst med x antall alkoholholdige drikkevarer. Disse fortæres som om det ikke fantes en morgendag, fordi man må jo ut på byen. I denne perioden blir vår helt det man som oftest kaller sjarmerende beruset. Kanskje man bare skal holde det der? La det hele bli med en ekstra øl på byen, før man (med beina godt plantet i bakken) beveger seg hjem. Da dette kanskje virker som en dårlig idé for vår eventyrer, holder det ikke med den ene øllen som ble bestilt etter at sjåføren har fått mentale traumer av sine påsittere (vår helt deriblandt), men selvsagt må det jo bestilles flere. Etter at n+1 alkoholenheter til er bestilt og sjarmerende fortært med et rap, er kanskje synsvinkelen blitt stadig mindre, forvirrende nok, og skarpsynet er jo heller ikke slik det burde være. Da kommer det kanskje en hjelpende venn til, for dette er jo tiden for å begi seg ut på dansegulvet med en kompis av samme kjønn. Det skulle jo bare mangle.
Etter hvert finner han kanskje ut, i fint samspill med sine bekjente, at dette utestedet var for tamt, og at det sikkert er mye bedre på den andre pubben. Med denne fornuftige tanke friskt til sinns, begir våre venner seg ut på ferd for å finne den neste pubben, en reise som fører dem innom kanskje en eller to minibanker, og lar dem treffe på mange rare folk og dyr, som samtlige må klemmes og hilses på. Når det lystige lag omsider lar sine slitne bein bevandre sitt mål, den andre pubben, skal jo bartenderne hilses på, og ikke ubetydelige mengder med alkohol bestilles. Penger har man jo selvsagt fått tak i gjennom de mange minibankene, og tanker om mat og hus i resten av måneden er selvsagt ikke med i kveldens regnskap.
Da drinkene omsider er fortært, og vår helt, i godt selskap, skal begi seg på en såkalt "etterpåfest", ringes jo skyssen raskt. Deretter begir man seg ut på en reise til ukjente trakter, før man entrer festen som seg hør og bør. Kanskje er heller ikke ti minutter gått før man ligger der på toalettet med spy over hele seg, og lurer på hvordan dette skjedde. Ved hjelp av sine elegante bevandringskunnskaper begynner man da og ta seg hjemover. Dette skjer jo gjerne mens man ser minimalt, kanskje ikke mer enn en meter foran seg. Da hjemturen bruker å være kjedelig, må jo selvsagt et vist antall usømmelige meldinger sendes, gjerne til folk man helst ikke burde sende slike meldinger til, og vår helt tørner til slutt i køya, vel fornøyd med dagens dont.
Morgenen etter brukes kanskje til å gjemme seg under dyna av frykt for at hukommelsens fortelling medfører riktighet. Deretter skal et temmelig høyt antall timer brukes på hodeverk og kvalme, samt noe nedsatte motoriske ferdigheter, mens man lover seg selv å aldri gjenta dette.
Denne gangen tenker vi oss selvsagt en helg som mange andre. Gjerne litt utpå våren, slik at været ikke er altfor ugjestmildt, skulle vår helt få for seg at han kanskje skulle overnatte i en grøft. Man møter vel gjerne opp på fest litt utpå kvelden, helst med x antall alkoholholdige drikkevarer. Disse fortæres som om det ikke fantes en morgendag, fordi man må jo ut på byen. I denne perioden blir vår helt det man som oftest kaller sjarmerende beruset. Kanskje man bare skal holde det der? La det hele bli med en ekstra øl på byen, før man (med beina godt plantet i bakken) beveger seg hjem. Da dette kanskje virker som en dårlig idé for vår eventyrer, holder det ikke med den ene øllen som ble bestilt etter at sjåføren har fått mentale traumer av sine påsittere (vår helt deriblandt), men selvsagt må det jo bestilles flere. Etter at n+1 alkoholenheter til er bestilt og sjarmerende fortært med et rap, er kanskje synsvinkelen blitt stadig mindre, forvirrende nok, og skarpsynet er jo heller ikke slik det burde være. Da kommer det kanskje en hjelpende venn til, for dette er jo tiden for å begi seg ut på dansegulvet med en kompis av samme kjønn. Det skulle jo bare mangle.
Etter hvert finner han kanskje ut, i fint samspill med sine bekjente, at dette utestedet var for tamt, og at det sikkert er mye bedre på den andre pubben. Med denne fornuftige tanke friskt til sinns, begir våre venner seg ut på ferd for å finne den neste pubben, en reise som fører dem innom kanskje en eller to minibanker, og lar dem treffe på mange rare folk og dyr, som samtlige må klemmes og hilses på. Når det lystige lag omsider lar sine slitne bein bevandre sitt mål, den andre pubben, skal jo bartenderne hilses på, og ikke ubetydelige mengder med alkohol bestilles. Penger har man jo selvsagt fått tak i gjennom de mange minibankene, og tanker om mat og hus i resten av måneden er selvsagt ikke med i kveldens regnskap.
Da drinkene omsider er fortært, og vår helt, i godt selskap, skal begi seg på en såkalt "etterpåfest", ringes jo skyssen raskt. Deretter begir man seg ut på en reise til ukjente trakter, før man entrer festen som seg hør og bør. Kanskje er heller ikke ti minutter gått før man ligger der på toalettet med spy over hele seg, og lurer på hvordan dette skjedde. Ved hjelp av sine elegante bevandringskunnskaper begynner man da og ta seg hjemover. Dette skjer jo gjerne mens man ser minimalt, kanskje ikke mer enn en meter foran seg. Da hjemturen bruker å være kjedelig, må jo selvsagt et vist antall usømmelige meldinger sendes, gjerne til folk man helst ikke burde sende slike meldinger til, og vår helt tørner til slutt i køya, vel fornøyd med dagens dont.
Morgenen etter brukes kanskje til å gjemme seg under dyna av frykt for at hukommelsens fortelling medfører riktighet. Deretter skal et temmelig høyt antall timer brukes på hodeverk og kvalme, samt noe nedsatte motoriske ferdigheter, mens man lover seg selv å aldri gjenta dette.
posted by Joachim at 4:45 PM
2 comments
